Denne plakaten fant jeg på en utedo hos en keramiker sør i Australia en gang. Jeg løp inn til keramikeren og spurte hvor han hadde fått tak i den fantastiske plakaten? Å, den hadde han kjøpt for lenge siden, han husket ikke lenger hvor. - Kan jeg ta bilde av den? spurte jeg.
- Selvfølgelig, sa han. Så jeg tok bildet med hjem, gav det til en venn som drev med trykking av reklame og spurte om han kunne lage to kopier av den. Det kunne han. Han fant til og med samme font som på den originale plakaten og trykket den på stoff, etterpå laget jeg ramme til så den kunne henge på veggen. Den ene henger fortsatt på kjøkkenveggen min, den andre fikk en venninne. Jeg leser min stadig, og kommer ofte ikke lenger enn til punkt 2: Lær å betrakte snegler.
Utrolig vanskelig! Snegler går jo så seint, og er det noe jeg vil i dette livet, så er det at ting skal skje litt fort! Jeg sloss med en trøtt kropp jeg prøver få litt fart på hver eneste dag. Det jeg skriver skal helst ut i verden og leses med en gang det er ferdig. Og når noen jeg er glad i sliter og jeg ber Gud om å hjelpe dem, da skal han svare NÅ. Så skal jeg altså se på snegler for å lære å bli kunstner! Men jeg vet jo at det er sant. At det å leve langsomt er en viktig del av kunstnerlivet. Eller kanskje mer dette: Å ikke se på klokken, ikke måle tiden, men la alt ta den tiden det tar. Husker du at jeg skrev om sykling her for en stund siden, at jeg bedrev langsomt-sykling på retreat i Danmark? Nå har jeg kjøpt el-sykkel. Sånn dame-sykkel jeg sitter oppreist på og kan sykle med skjørt om jeg vil, korg på styret og hjelm. Og målet er at jeg skal sykle langsomt. Men jeg strever med det! Tenker hele tiden at nå går det for seint, gi litt på nå, trø ekstra hardt, bruker jeg strøm til hjelp opp en bakke, girer jeg opp så det blir litt tyngre. Så må jeg stoppe meg selv og og minne meg på å kjenne etter: Lukten av alt som spirer, synet av det grønne sløret over trærne, barna som leker i en hage. Jeg øver meg, det er alt jeg kan si, men jeg er ikke flink enda. Jeg øver også når jeg skriver, eller når jeg lager bøker, som jeg gjør for tiden. På å ikke tenke at nå må denne boken bli ferdig så jeg kan begynne på neste. Målet er heller at jeg skal gå så inn i den at jeg glemmer tiden, bruker timevis på den og aldri noen gang få betalt tilbake med de 350,- jeg tar for en bok i nettbutikken. Heller ikke vil jeg telle hvor mye jeg selger eller hvor mange som bemerker det jeg legger ut på nett. Har det berørt èn, er det solgt èn, er det nok. Det går snegleseint, og det er altså muligens det kunstnerlivet gjør.
For å lese mer om kreativitet, anbefaler jeg forresten denne siden:
ramalamadama.blogspot.com
🐌❤👏👏👏👏👏