Det eneste jeg har nok av for tiden, er arbeidsro! Det er ikke alltid det hjelper. Da landet stengte for virus i vår, var det for mye uro og for lite input til at jeg fikk skrevet noe som helst. Men når alt stengte på ny etter jul, fant jeg ett eller annet sted jeg ikke visste om, ro til å jobbe. Jeg solgte flere bøker fra nettbutikken før jul, og drivet ble at jeg trengte lage nye. Hver dag går jeg inn på arbeidsrommet, lukker døren mot verdens kaos og idioti, setter på musikken og bare jobber. Før i vinter har jeg gått gjennom innholdet i de fire samlingene jeg lager, forbedret lagt til nye dikt. Nå blir disse skrevet ut på godt papir og sydd inn i nye omslag med collage som forside, på løpende bånd faktisk. Å produsere er egentlig ikke noe bra når en snakker om kreativt arbeid, det kan bli enkle løsninger ut av det. Men akkurat nå fungerer det veldig godt! For eksempel kunne dette papiret...
...bli til denne forsiden, en grå dag jeg trengte litt lys:
Papir har jeg alltid nok av. Av min mormor har jeg nemlig lært å ikke kaste ting som kan brukes om igjen, og nøysomhet har på en måte kommet på moten igjen som gjenbruk. Kanskje er det henne jeg har det fra at jeg bare ikke kan kaste papir? Jeg tar vare på alt jeg finner med mykt og godt papir, kataloger, magasiner, servietter, brukt eller nytt og dyrt. Alt som er mykt, trekker lim og maling og er godt å ta på. Først havner det i skuffene mine, som selvfølgelig blir fulle. Så blir de revet til sider i en bok eller biter i en collage. I papir-bosset havner det ikke før bitene er for små til å brukes til noe eller det viser seg å være helt feil.
Så har jeg dette pågående arbeidet med å prøve nå ut med det jeg sitter her og jobber med. Det er ikke lett når alt er stengt, så nett må bli løsningen. Jeg har nemlig lært to ting om meg selv i 2020: At jeg er mer ekstrovert enn jeg visste, og at jeg trenger mer respons på det jeg jobber med enn jeg har likt å innrømme. Det er altså bare å jobbe videre for å nå ut med det jeg skriver og lager. Målet er at det skal gi noen noe å tenke på, og da må jeg jo leses.
Comments