Det er ensomt arbeid å skrive og lage bøker. Jeg har vært streng med meg selv helt siden året på skriveskolen, stått opp klokken åtte de morgenene jeg har hatt skrivedag og gått rett i gang etter frokost. Noen dager er tunge og jeg må dra meg i gang. En og annen gang virker hverken kropp eller hode og jeg må gi meg. Men de aller fleste dagene får jeg jobbet, så den rytmen har jeg tenkt var god. Denne høsten vil jeg gjøre det annerledes. Jeg kjenner den rytmen har blitt tvungen, særlig siden jeg ikke har noe konkret prosjekt å skrive på nå. Rundene med forlag som ikke engang leste det jeg sendte dem for et par år siden, har nok gått innpå meg likevel, selv om jeg ikke kjente det sånn da. Jeg legger dem bort, de er ikke et mål det går an å jobbe mot. Nå vil jeg skrive mer det jeg har lyst til, og ikke tenke resultat. Det kan bli vanskelig, for jeg ser at det å jobbe mot et mål ofte gir meg et driv fremover, men jeg prøver det ut. Og stoler på at det er som min venninne kunstneren sier: Du mister ikke det som er ekte. Men så har det hendt noe trist.... Den største hjelpen for å komme meg i gang med de ensomme skrive-dagen, har vært Caro. Den fredelige hunden vår som var like glad hver gang han så meg. Først når jeg stod opp, siden hver gang jeg kom ut av arbeidsrommet. Han boret snuten ned i fanget mitt og ville ha kos, masse kos. Og så, etter lunsj kom han og sa det var på tide med en tur. Og det hadde han alltid rett i. Han døde sist fredag.... Etter å ha vært syk i hele sommer, en berg-og-dalbane av håp og sorg ettersom han ble bedre og verre. Men vi skjønte hvilken vei det gikk, og sist fredag måtte vi gå til dyrlegen og la ham slippe. Et tungt ansvar, et forferdelig tungt valg å ta. Og nå er det så tomt i huset... Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme i gang med noe skriving. Så disse tunge ukene har det vært et passe lett arbeid å lage små bøker med korte dikt fra da jeg holdt på å stryke og kutte til diktene ble kortere og kortere. Det har vært fint å binde disse lyn-korte diktene inn i bøker med godt papir. Jeg har lagt dem ut i nettbutikken nå, og synes alltid de ser grove og amatørmessige ut på bilde. Men det er sånn de er. Boken med papir fra sommerens reise ble slik til slutt:
Commentaires