Engler

Nå henger det 23 papir-engler i vinduet vårt, jeg henger opp en ny for hver dag.

Og kanskje er jeg også omgitt av engler. Til daglig ser jeg dem ikke, men plutselig oppdager jeg dem. Noen som henter meg når bilen har stanset midt i en tunell, eller jeg har operert øyet og ikke ser noen ting. Noen som lurer på hvordan jeg har det og faktisk virkelig vil vite det. Og smilet, som kan oppstå når blikk møtes og både jeg og den andre plutselig bare smiler uten at noen av oss vet hvorfor, det kom bare, smilet. Da vet jeg at jeg har kjent et streif av noe større enn meg selv, et sendebud ovenfra. For det er vel det engler egentlig er.

Her i huset stresser vi ikke i advent. Vi har lave ambisjoner om hvor perfekt huset og alt det andre skal være før vi kan feire jul. Det som teller er at det skal være godt å komme på besøk til oss, og det har lite med pynt og kaker å gjøre. I desember har jeg skrevet poesi, mye og ofte. Og jeg har lage ting av papir: Engler, bilder og julekort. Jeg gikk ikke i barnehagen da jeg var liten. Kanskje det er derfor jeg elsker å rive i papir og grise med lim som voksen? Når det er mørkt og stusselig ute, er det fint å skru opp lyset inne, spre papir utover bordet og lage noe. Så følger den barnslige gleden ved å gi det bort etterpå, og når jeg klarer inspirere noen til å lage sine egne, er det ekstra gøy. Flere har spurt hvordan jeg lager papir-englene, et forsøk på å forklare må bli dette:

* Finn et avlangt papir med skrift, noter eller f.eks. fjorårets Ren Poesi-julehefte.

* Brett fra den korte enden som et trekkspill.

* Klipp en tredjedel ned i bretten midt på, for å lage kropp og vinger.

* Vikle tynn ståltråd rundt og la tråden ende midt mellom vingene og der er halsen.

* Tre en stor perle på og hodet er på plass, lag glorie av resten av ståltråden.

* Gi den bort eller heng den i vinduet i en tynn tråd, den er lett og vil danse i luften. Og kanskje kan den minner om hva engler egentlig er, og hva de en gang kom for å fortelle, for lenge siden.