Ferdig utstilt

Helgens maraton-utstilling er over, jeg har pakket opp det som ble med hjem igjen, lagt det på plass og oppdatert nettbutikken. Det var slitsomt, det må jeg bare innrømme… Å stå der i tre dager og være «på» hele tiden, forholde seg til mange mennesker og ikke minst det å vise seg frem. Det er så personlig det jeg skriver og lager, og ganske ubehagelig å la det henge der åpent og ubeskyttet. Jeg gjorde det likevel fordi jeg vet at det er nødvendig for å få bøkene og bildene ut i verden, de blir hverken sett eller solgt av å ligge i skapet mitt her på atelieret. Heller ikke av bilder på nett. De må ut og oppleves fysisk. Men det gjør jo vondt da, når noen kaster et blikk på det og går videre, totalt uinteressert. Det finnes sikkert noen med tykkere hud enn meg som ikke bryr seg om sånt. Men jeg gjør…

Så ble jeg reddet av at det tross alt var flere som stoppet og leste. Jeg stilte meg på avstand da og lot dem være i fred men ordene. Og når jeg hørte noen si: «Hm…» da var jeg fornøyd. For da hadde det vekket ett eller annet i dem, og det er jo det jeg vil med det jeg holder på med. Men kanskje derfor, fordi diktene mine krever at leseren tenker litt, er det ikke så lett å forhold seg til i farten på en utstilling som dette. Og bøkene mine snakker ikke til alle, jeg vet jo det. De er grove, eller rustikke som noen sa, og amatørmessig innbundet. Men så var det altså noen som likte dem veldig godt og stoppet, så og leste. Og jeg solgte faktisk en del, det var jo gøy. Det som også reddet dagene, var at gode venner kom innom for å både si hei og se på hva det er jeg sitter og lager her på loftet mitt på Tau. Det ble noen gode samtaler der ved bordet mitt, og det skulle en ikke tro at gikk an i et litt for trangt lokale med 10 utstillere trengt inn på hver sin lille plass.

Noe annet som også gjorde det verd strevet, var å få møte de 9 andre som stilte ut. Noen kjente jeg fra før, men noen ikke. Og det å snakke om hvordan vi lager det vi lager, om hvordan nå ut med det, og til og med om vi skal organisere oss i en gruppe og gjøre sånt som dette igjen. Jo, jeg vil gjerne bli med på det. Men jeg stiller ikke ut igjen før jeg har laget noe nytt, og det blir kanskje ikke flere bøker på en stund. Jeg kjenner meg litt ferdig med dem. Har lurt på å lære å binde inn på ordentlig sånn at det blir høyere kvalitet. Eller kanskje begynner jeg på noe annet, det er flere ideer å ta av. Nå først er det en roman å skrive ferdig, og jeg gleder meg til å dykke ned i den igjen. Og synes du det høres ut som en introvert forfatter som snakker, så stemmer det!