Første gang

Det er ti år siden min første utstilling, et stort rom fullt av uroer fra taket på Utstein Pilegrimsgard utenfor Stavanger. Jeg ble invitert til å stille ut av en som visste at jeg holdt på med et nytt prosjekt, nemlig å lage uroer med dikt på den ene siden og bilde på den andre. Rommet var gammelt og skulle pusses opp, og jeg fikk lage så mange hull i tak og vegger som jeg ville. Jeg hadde laget en del uroer, men forstod at jeg ville trenge mange. Inspirasjonen var et ull-museum i Geelong, helt sør i Australia, som vi hadde besøkt en gang. Der hang kunstverk i ull fra taket, vi gikk mellom og rundt dem, og det var en fantastisk opplevelse som sitter i kroppen min enda. Nå ville jeg fylle hele dette rommet jeg hadde fått med uroer, de skulle henge i øyehøyde så man kunne gå rundt og bare se og lese. Jeg produserte i en rus hele den våren, mange, nye uroer hele tiden, prøvde ut teknikker og måter, mest collage men også noen akvareller og tegninger, og poesien skrevet i kaligrafi på baksiden. Ikke alt var like vellykket ser jeg etterpå. Men det var det fantastiske, å gjøre noe for aller første gang, og male på et så stort, blankt lerret som et helt tomt rom jeg skulle få fylle. Keramikeren Eva ble spurt om å stille ut sammen med meg, og de to uttrykkene stod veldig godt sammen - bortsett fra at hun var proff og jeg amatør og det var både inspiretende og skummelt.... Å henge opp alle 80 uroene, var intens konsentrasjon og ren lykke, å endelig få se dem samlet, finne ut om opphenget fungerte og om det ble det uttrykket jeg hadde sett for meg i månedsvis. Selve åpningsdagen var spenning og kalde føtter, ingenting av det jeg hadde laget var lenger godt nok. Men så kom det folk, mye folk, og de kjøpte og kjøpte. Da sommeren var over hang noen ensomme uroer tilbake. Underlig nok ble ikke favorittene mine solgt, de har jeg enda, resten har blitt til forsider på bøker seinere.

Samtidig som jeg laget uroene, gjorde jeg ferdig en bok med de samme diktene, den kom ut om høsten, så 2011 var mitt mest produktive år, for å si det mildt. Og jeg har hatt noen flere sånne kreative utblåsninger, ideer som plutselig har kommet og tatt meg med inn i noe som bare har vokst. De har gjerne blitt utløst av en inspirasjone, en invitasjon eller en utfordring av ett eller annet slag. Men nå er det lenge siden jeg har opplevd noe sånt.... Det er selvfølgelig akkurat nå viruset sin skyld, som har hindret meg i å dra noe som helst sted og hente input. Men det er noe mer også, som jeg ikke helt vet hva er, men har lyst å finne ut om jeg kan gjøre noe med.

- Til høsten kanskje, nå er det snart ferie.