Innlegg i Stavanger Aftenblad i dag:
Gleder du deg til jul?
- Det er et spørsmål jeg får ofte på denne tiden av året. Og når jeg nøler litt før jeg svarer, for jeg gjør det, roper gjerne den andre: Ja men, du må jo glede deg til jul! Og jeg sier at jo, jeg gleder meg til å være sammen med de jeg er glad i, til å tenne lys og god mat og alt det der. Det er innpakningen til den bursdagen jeg egentlig vil feire som er problemet, det er for mye av alt! Da kan den andre bli nesten aggressiv og fortsette å kreve at jeg må jo glede meg. Og dette får meg til å kjenne at det er litt lite rom her. Nett, radio, tv og aviser er fulle av at nå gleder vi oss til jul, dere!!! Det er det vi gjør, alle sammen! Men alle gleder seg altså ikke til jul. For min egen del er det bare en tid av året som er for mørk og vanskelig å glede seg til noe som helst. At jeg ikke liker glitter. Og at jeg må høre de aller vakreste julesangene på full guffe når jeg kjøper melk. De vakreste julesangene ville jeg hørt sittende, gjerne med øynene igjen. Alt blir bare for mye. Det er altså mitt problem med julen, og det er jo et lite problem. Men det finnes mennesker som inderlig gruer seg til jul. Som har juler verre enn noen av oss orker forestille oss. Voksne som drikker for mye, familier som krangler eller er voldelige, en ensomhet som blir dypere disse dagene enn hele resten av året til sammen, og så alle som har mistet noen siden sist desember. Min bønn er denne: Kan både de som gruer seg og jeg som bare er litt lunken, få lov å slippe å glede oss? Du må gjerne glede deg du, jeg unner deg det. Men kan du åpne hjertet ditt litt på klem, si JEG gleder meg og la meg og alle som gruer seg få lov å slippe?
Synnøve Virkesdal
Comments