Det hender jeg får skrive-oppdrag, og det er veldig gøy! Å få en titt inn i en annens verden og prøve skrive ut en liten flik av det noen andre er opptatt av. Denne gangen var det Reidunn i Haukali på Forsand, som tok kontakt. Hun og familien har bygget et bitte lite hus på gården og kalt det Haukali 333. Huset er på størrelse med en husmanns-hus og er med noen få unntak innredet som i 1850. Her kan man komme og leve et langsomt liv noen dager, og gjøre hverdagens gjøremål tilnærmet som de gjorde alt for lenge siden. For å bake brød må man f.eks. først hente ved, så fyre opp og holde på i fire timer til det er varmt nok, rake ut glørne og sette inn brødet for steiking. Men greia er at her kommer folk på besøk fra innland og utland som ikke kan fyre i en ovn eller male kaffe og koke på kjel, for de har aldri gjort det før. Derfor trengte Reidunn en omstendelig bruksanvisning til huset. Den har jeg nå laget et utkast til, og er spent på om hun liker det jeg har skrevet.
Denne lille jobben var en deilig avveksling fra å holde på inni hodet til hovedpersonen i Blå, romanen jeg holder på med men har hatt pause fra en lang, deilig sommerferie. Det er langt fra alltid ferien blir som vi ønsker oss, men denne ble det.Det har vært uker med en følelse av å ha fri og hente seg inn, med lange dager på fjellet og i båt på sjøen. En kjøretur Vestlandet rundt, men ellers har vi vært hjemme i hagen og sett mange flere venner og familie enn vi pleier om sommeren. Det gav en overraskende ro å bare være i hjemlandet, særlig siden det ikke var mulig å reise ut i år, og nesten ingen har gjort det heller. Den døren var liksom lukket, nå måtte vi finne ut hva vi kunne gjøre her hjemme. Altså, det gjør vi jo hvert år, men somrene har det med å bli rastløse, gå altfor fort og kan bli krevende hvis man skal ta seg av noen som ikke har det godt. Og sommeren er jeg avhengig av for å lade batteriene, den er min favoritt-årstid, der kroppen tiner i solen og vi kan være ute hele tiden og bare gå inn for å sove. Det vil si, hvis det er vær til det... Problemet med hjemme-sommer er jo været! Det kan regne, så til de grader kan det regne på Vestlandet. Men når solen kommer og kveldene bli lyseblått fløyel du kan dra mellom fingrene. Da er det vakkert da. Det har vært mange slike dager og kvelder mellom regnet, og etter en krevende vår har jeg begynt å lade batteri så det kjennes.
Comments