Jeg har vel skrevet før at når jeg begynner på noe nytt, skriver jeg alltid for hånd. Fordi det er sånn at jeg lettere får tak i det jeg vil skrive og med mitt eget indre når jeg bruker blyant og papir. Det er også bevist at håndskrift har tettere kontakt med hjernen slik at vi husker bedre det vi skriver for hånd. Etterpå fører jeg inn det jeg har kladdet, og jobber videre med det på PC. Kort sagt, jeg elsker papir.
Men for en stund siden fant jeg meg selv liggende i sengen og spille et spill fordi jeg ikke fikk sove. Problemet er at spill på mobilen er laget sånn at du ikke skal legge dem vekk, du får gjerne et nytt spill etter det du holder på med er over enten du vil eller ikke. Og det hjelper jo ikke når du egentlig skal sove. Det vanvittige med dette jeg spilte akkurat da, var at det var å fargelegge! Jeg som elsker papir og blyant, lå der og fargela på skjermen! Plutselig så jeg idiotien, avinstallerte dritten og gikk og kjøpte meg en fargeleggingsbok og nye fargeblyanter (som jeg egentlig hadde nok av) neste dag. Når jeg nå ikke får sove, fargelegger jeg til søvnen kommer. Og det gjør den. Lyden av blyant mot papir er hundre ganger bedre enn blått lys i øynene.
De fleste av oss snakker om at vi er avhengige av mobilen som noe vi ikke kan gjøre noe som helst med. Vi må liksom ha denne mobilen, appene er laget for at vi skal bli avhengig og derfor klarer vi ikke legge den bort, ikke min feil, ikke noe jeg kan gjøre noe med. Men apper kan avinstalleres, visste du det? Og vi kan skru av varsler så vi kan velge selv når vi tar den opp og sjekker. Det er lett å gjøre, faktisk. Og det er lurt å ta kontroll over det som stjeler oppmerksomheten vår hvis vi vil ha gjort noe mer i dette livet enn sitte der og skrolle. Når jeg leser intervju med smarte folk, er det ingen av dem som sier at de får gjort så mye ut av livet sitt fordi de sitter med mobilen mellom hendene til enhver tid. Tvert imot sier de: Vil du ha noe ut av dette livet, legg vekk mobilen! Hjernen trenger fri, den trenger å slappe av og gjøre ingenting i små øyeblikk i løpet av dagen for å kunne løse problem og tenke nytt og kreativt.
Men hvorfor har jeg et bilde av boken min «Ni kvinneliv» i dette innlegge, lurer du kanskje på? Det er ikke fordi jeg er nostalgisk til gamledager selv om jeg elsker papir altså. Boken skrev jeg i 2009 fordi jeg lenge hadde tenkt på at det var mennene som var heltene når historier fra tidligere tider ble skrevet, men ingen hadde enda skrevet om kvinnene. Derfor gikk jeg i gang å intervjue ni kvinner (det ble en god tittel ut av det) og samle historiene deres. Min dyktige niese Ellen tok massevis av bilder i gamle hus og jeg samlet inn flere fra de jeg intervjuet. Så satte jeg hele greia opp i Word (aldri mer!) og leitet etter noen som kunne trykke en bok av det hele. Jeg ville ha en som lignet på et fotoalbum, og fant boktrykker Erland i Stavanger som syntes oppdraget var gøy. Opplaget var bare på 300 eksemplar, jeg trodde aldri jeg ville selge flere for jeg så boken som en bit lokalhistorie fra lille Forsand i Lysefjorden. Men der tok jeg feil. Opplaget ble fort utsolgt og boken er det flere som har spurt etter i årene etterpå. Jeg oppdaget at lesere fra andre deler av landet, både kvinner og menn og folk fra byer, kjente igjen det jeg hadde skrevet om. Nå fant jeg ut at det var på tide å finne ut om det lå noen bøker igjen et sted, og jeg fant en ekse gjemt vekk på et lager. Dermed er boken igjen til salgs. Send meg en melding om du vil ha en!
Comments