(
Hjertesukk i Stavanger Aftenblad sist helg:)
VIL VI VENNE OSS TIL DET?
De sier at vi venner oss til det, og jeg er lydig og gjør det jeg må, men venne oss til det, vil vi virkelig det?
Vil vi bli vant til å holde oss unna hverandre, som om berøring var dødelig, at andre skvetter unna hvis vi glemmer det der metermålet hjemme. At det lukter sprit over alt uten at ligner fest. At vi må hilse på fremmede med et flaut smil, og ikke vite hvor vi skal gjøre av hendene våre, for strekke dem mot hverandre skal vi alle fall ikke. At ungdom mister sine sjanser. At ensomme blir enda mer aleine. Alle de redde blikkene hvis noen hoster. Vil vi venne oss til å gå med dette tomrommet rundt oss?
Jeg savner de lange venninne-klemmene som kan lade et tomt hjerte-batteri på minutter. Å stå tett i tett og lytte til musikk som fyller rommet og kroppen min og alle sin, samtidig. Å spise sammen, mange rundt et bord uten å tenke, bare være. Jeg savner nærhet, og det kan ingen be meg om å slutte med!
Synnøve
Comentários