Leselyst

Det ble utlyst stilling som skolebibliotekar på Forsand, der jeg har jobbet som vikar i 5 år til sammen. Sjefen min tipset meg, og det var snilt gjort for hun ville jo miste meg som vikar hvis jeg fikk jobben. Men nei, tenkte jeg med en gang. Den var egentlig en annen sin før de skulle spare penger og tok den bort, jeg kan ikke stjele den fra henne. Dessuten får jeg den ikke, jeg får aldri jobbene jeg søker på, når det en sjelden gang dukker opp en så liten stilling som jeg kan klare å ha. Nei, jeg søker ikke. Men så gjorde jeg det likevel, bare for å ha gjort det. Så skjedde det noe da jeg skrev søknaden: Det våknet i meg at det er jo dette jeg vil! Barn og bøker, kan det bli bedre? Den beste delen av jobben jeg har hatt er når de kommer inn og roper: Har du bøker om valper, om dinosaurer, om fotball, har du en gøy bok, en tynn bok? Og hvor viktig det er, tenkte jeg mer og mer, å gi barn leselyst. Å lære gleden ved å lese er vanvittig viktig hvis vi skal være et oppegående folk, som skjønner at alt har flere sider og vi kan lese for å forstå mer av verden. Og ikke bli et folk som sier: Jeg leste det på internett og derfor er det sant. Og så velger en tegneseriefigur som president, for eksempel. Så viktig er det å lese. Lederen for Litteraturhuset i Oslo sier at lesing er øving i empati. Og det er helt sant: Vi blir tatt med inn i en annen sin verden, og forstår at den er annerledes enn vår, samtidig som vi kan kjenne noe igjen.

Jaja, tenkte jeg, jeg får ikke jobben, så ikke tenk mer på det. Så ble jeg innkalt til intervju torsdag etter jobb, en av tre som var kvalifiserte. Det var et vanskelig intervju på Teams og jeg var sikker på at de hadde bestemt seg for en annen. Prøvde å få inn det jeg hadde tenkt om hvordan øke leselyst hos barn, og hva som kunne gjøres på biblioteket for barna. Etterpå var jeg sint. Sint fordi jeg ikke kom til å få jobben som jeg irriterende nok kjente mer og mer at jeg hadde lyst på. Alltid blir jeg forbigått, det der er noe dritt! Fredag morgen satt jeg meg ned og skrev av meg raseriet til en venninne. Mens jeg skrev, ringte rektor. Javel, tenkte jeg, kom med det. Så sa han at han ville tilby meg jobben! - HÆ? ropte jeg inn i telefonene. Jeg vet ikke om jeg har blitt så overrasket noen gang! Jeg svevde hele dagen og sommerfuglene lekte i magen. Telefonen var full av gratulasjoner. Samtidig måtte jeg si fra om at jeg ikke kan jobbe lenger for den gode sjefen min i 5 år. Og at jeg hadde altså gått foran henne jeg trodde skulle få den. Men aller mest var jeg bare glad, og det er jeg enda. Jeg dro til bokhandleren og kjøpte en lekker notisbok som jeg har begynt å fylle med alle ideene og spørsmålene jeg har. 5.januar, begynner jeg i drømmejobben!

!