Jeg hang opp bøkene mine på Utstein Pilegrimsgard for to uker siden, og de nappet meg i hælen da jeg gikk fra dem. Skal de henge der alene hele sommeren, kanskje ingen ser dem eller setter pris på dem eller gidder åpne og lese og de skal føle seg oversett...? Jeg har bestemt at Pilegrimsgarden skal få 50 % av salget, de har som alle andre slitt denne våren som alt var stengt. Men jeg prøver å ikke tenke for mye på det der med salg. For hva er det jeg vil med det jeg skrive og lager? At de skal leses og gi leseren noe å tenke på.
Det er åpent hus på Pilegrimsgarden denne sommeren, en kan komme og delta i tidebønner på huset og i det gamle klosteret like ved, drikke kaffe, se på bøkene mine og gå hvor langt en vil på de grønne øyene. Første uken var jeg der som husvert, og det var helt vanvittig midtsommer-vakkert der ute den uken.
Noen av de fineste bøkene ble solgt med en gang, og det var jo veldig gøy. Samtidig savnet dem med en gang, og det er nok fordi jeg har jobbet veldig mye med de siste bøkene, de er forseggjorte og jeg er faktisk godt fornøyd med dem. Jeg blir knyttet til det jeg jobber med, det er personlig og ikke masseprodusert på noen måte.
Jeg har skrevet en "vaskelapp" på hver av dem. På denne står det: "Ring meg hvis du hører denne boken gråte og lengte hjem!"
Comentarios