Jeg har holdt på med et skriveprosjekt i vinter. Det har holdt meg oppegående i alt det vanvittige som skjer og all begrensningen vi har blitt utsatt for. - Som min venninne i Oslo skrev: Er det virkelig mer å stenge mer nå? - Rett over fjorden fra lille Stavanger har vi ikke hatt det så ille som mange andre steder i verden, men likevel trangt nok til at rastløsheten og motløsheten har tatt meg mange ganger, og jeg har kjent at nå klarer jeg ikke mer! Jeg trenger input, å gå på jobb, å være nær flere enn min lille familie, jeg trenger å dele opplevelser, levende musikk, jeg trenger....!!! Men det er jo bare ikke på menyen til livet denne vinteren og våren heller. Så har jeg altså skrevet for å unngå galskapen. Prosjektet mitt har vært å skrive en ny mening inn i de ordne vi omgir oss med og som jeg vil spy av. Ordene er jo helt ødelagte, stakkars, jeg ville snu dem og gi dem et nytt ansikt. En stund tenkte jeg at dette skulle gis ut i bokform. Men jeg har ombestemt meg, de er skrevet nå, for denne tiden, og det er nå de trenger å leses. Derfor skal jeg fra og med i dag og en måned fremover dele 21 av diktene på Facebook og Instagram. Det siste mediet er jeg innom hver dag og finner mye inspirasjon til bøker, bilder og poesi. Det første er jeg bare innom for å legge fra meg noe og så går jeg igjen. Det straffes jeg for, med at det jeg legger ut ikke kommer opp på veggen til så mange. Det er ikke noe jeg klarer gjøre noe med, så det blir sånn at jeg når dem jeg når, og håper at det kan gi noen nye tanker inn i motløsheten vi deler for tiden. Jeg har kalt prosjektet SONE#21, her er de tre første, flere kommer:
#1 SMITTE
Vi stopper midt i veien og skal forbi, men hvem skal gå til høyre og hvem til venstre? Blikkene våre møtes og fester seg, øynene dine er veldig blå og du ler, latteren din kiler i magen, jeg kjenner ansiktet mitt åpne seg, vi står midt i veien, to fremmede, og ler mot hverandre. Så tar du til høyre og jeg til venstre og vi går forbi hverandre, men smilet blir i ansiktet mitt, solen kommer frem, og jeg går forbi en gutt som ser opp og smiler, overrasket.
#2 KONTROLL
Månen henger lavt over hustakene, stor og gul, har snudd seg over på rygg, for å hvile litt, vi er i byen for første gang, lister oss rundt i brosteinsgater for å ikke vekke den, snuser inn lukt og stemning, men månen ser oss, gjesper og sier dovent velkommen, her kan dere gjøre som du vil, her er høyt under taket, jeg passer i alle fall ikke på.
#2 AVSTAND
Du møter oss med entrè-døren lukket. Kom inn, sier du hjertelig, åpner døren på klem og slipper oss inn i yttergangen til tente lys og pyntet bord. Vær så god og sitt, sier du og spenner et par sko inn i en krok, går inn i huset og bråker med gryter, mister noe i gulvet og banner, kommer smilende tilbake med et fat, slipper ut en duft av stekt kjøtt og setter maten foran oss, heller drikke uten smak i glassene våre, sier det var kjekt at vi kunne komme, og venter på at vi skal skryte av bordet og maten og drikken. Vi hadde sett alt på instagram før vi kom, egentlig skulle vi bare gått.
#3 AVSTAND
Du møter oss med entrè-døren lukket. Kom inn, sier du hjertelig, åpner døren på klem og slipper oss inn i yttergangen til tente lys og pyntet bord. Vær så god og sitt, sier du og spenner et par sko inn i en krok, går inn i huset og bråker med gryter, mister noe i gulvet og banner, kommer smilende tilbake med et fat, slipper ut en duft av stekt kjøtt og setter maten foran oss, heller drikke uten smak i glassene våre, sier det var kjekt at vi kunne komme, og venter på at vi skal skryte av bordet og maten og drikken. Vi hadde sett alt på instagram før vi kom, egentlig skulle vi bare gått.
Comments