Jeg har i løpet av våren fått avslag fra alle de store forlagene som har hatt "Crescendo" til vurdering. Først tenkte jeg drit i, det er flere fisk i havet, noen må da se kvaliteten i det jeg har skrevet. Men da det siste kom, kjente jeg at det sved likevel. Særlig det at de skriver at de ikke engang har vurdert manuset jeg har jobbet så hardt med. Bare kastet et blikk på det og avvist hele. Ungen min, som jeg har blitt så glad i og selv synes er en sånn god roman... Det er de store forlagene som har muskler til å selge, og som har råd til å melde bøker inn til kulturfond så de kan komme inn på alle landets bibliotek, har jeg tenkt. Men jeg kan ta feil, kan hende jeg bare hadde lyst å lykkes, få innpass hos de store, være med i gjengen deres. For jeg vet jo at det som betyr noe er å få en god dialog med de som skal lage bok av dette som betyr så mye for meg. Det virkelig brant i meg da jeg skrev, det var skikkelig viktig for meg å få fortalt historien om den blinde jenta med den store viljen. Jeg tenker at det er lov å være lei seg etter sånne avvisninger. Likevel er det bare å leite videre etter rette folka som vil hjelpe meg å få historien ut i verden, så jeg har sendt manuset til et mindre forlag som jeg liker godt. Så får jeg bare vente, og håpe at de vil vurdere det ordentlig.
Men nå tar jeg pause fra skriving av romanen med arbeidstittel "Blå" og har fått noe annet gøy å tenke på: Bøkene mine skal få være til salgs på Utstein Pilegrimsgard i sommer! Det stille stedet for bønn og veiledning skal være åpent i hele sommer, sånn at det går an å komme ut på besøk for en dag eller flere, delta i tidebønner, være i huset eller ute og gå på de grønne øyene der ute ved havet. Jeg skal være med som husvert første uken, altså den som kommer, og bøkene må være klare til torsdag. Det er to dager til! Og jeg tenkte at jeg har jo mange bøker som er klare og bare skal prises og pakkes ned. Men så begynte jeg denne uken å så at noen må endres og noen er nesten ferdig og kan gjøres klare. Og kanskje jeg skulle hatt noen dikt-fjøler og plakater, og der er flere påbegynte, så kanskje jeg skal se om jeg kan få ferdig noen av dem også?! Men da minnet kjæresten, min aller beste og mest nødvendige motstander, meg på at det blir aldri bra når jeg gjør det der: Produserer ting i siste liten. Så jeg gav det opp, fant roen, og gjør istedet noe han foreslo: Lager en liten "vaskelapp" på noen av bøkene. Nå holder jeg på med det mens skinner ute, trekker ned gardinen, skrur opp musikken og later som den ikke er der.
Comments