Sommerslutt

Om du ikke

har noe å si

ikke si det

- dette er mottoet mitt for alt jeg gjør på nett. Så når det er lenge siden jeg meldte noe her på siden min, er det fordi livet har handlet om alt annet enn skriving. Sommeren, jeg elsker den og lever for den hele den fæle, våte vinteren. Dager uten krav og klokkeslett, er vi heldige også med varme og shorts, sjø og lange måltid ute. Det har vært en intens og rik ferie, å jobbe for skolen og ha deres lange ferie er fantastisk. Jeg har hatt flere korte og en lengre reise (til Kroatia) og vi har hatt mye besøk samtidig som vi holdt på å bygge om litt i huset. Jeg har fått være en del tante, og det er veldig stas! Kanskje særlig fordi jeg ikke er mor, eller kanskje jeg hadde elsket det uansett?

En lørdag var vi på sommerfest i hagen til kunstnerne Wenche og Roy i Egersund. Vi hadde mye med hverandre å gjøre tidligere, dessverre mindre nå som både vi og de har flyttet. Men festene deres er de beste, både for maten og drikken, og for gjestene. Jeg møtte billedkunstner Lars: - Hey! Lenge siden! Hvordan går det med skrivingen?! - Jeg skriver hele tiden, men er frustrert for jeg ikke får gitt ut! - Blås i å gi ut du skal SKAPE! Takk, Lars, for du minnet meg på hva det er jeg skal, jeg skulle møtt deg oftere.

Min lange ferie startet med å få ferdig langtidsprosjektet, romanen som heter «Skår». Med dager fulle av bygging, reiser og besøk, fikk ikke mannen lest korrektur på den før helt til slutt, så forrige uke fikk jeg endelig rettet på skrivefeil og kan nå si at den er FERDIG. Gleden var at denne gangen likte min beste og ærligste kritiker det han leste. Nå skal en siste test-leser få lese gjennom, og så skal den altså sendes til forlag. Jeg vet ikke lenger selv om denne historien er god, jeg har jobbet for mye med den og er helt blind. Det er på tide at den blir vurdert for utgivelse.

Og jeg lengter etter å få komme ut med noe av alt jeg skriver på. I vår fortalte min italienske forfatter-venninne om sitt bokslepp på Sardinia. Hun har skrevet en lang Fantasy som det ble laget musikk og tekster til, så sleppet ble som en konsert. Og jeg kjente hvordan det kribler i meg etter å komme ut med noe av alt jeg jobber med! Etter å stå på en scene og lese med musikk, henge noe opp i et godt rom som andre kan oppleve og lese, dele fra prosessen med å skape det. Og jeg kjente når hun fortalte, at det er oppnåelig og at jeg allerede gleder meg.

Nå har jeg begynt å se gjennom dikt jeg har liggende, og gleder meg veldig til å gå i gang å skrive kort igjen. Det har blitt en del på de 6 årene siden jeg gav ut diktsamlingen «Vadested» og nå er målet å sette sammen en ny. Dilemmaet jeg kommer borti med en gang, er om jeg kan bruke noen av diktene jeg har sydd inn i mine små, håndlagede bøker disse årene? Det er kanskje laget ti eks av en samling, så er de da å regne som utgitt og kan ikke brukes på ny i en annen form? Hva mener du, kjære leser, jeg hører veldig gjerne fra deg, enten du eier en av mine håndlagede bøker eller ikke, hva mener du om saken?

Noe av et deilige med å skrive dikt er at det går helt fint å ta pauser. For eksempel for å ramme inn noen gamle og en ny collage.