Det ble vanskeligere enn jeg trodde å dele nyskrevne dikt på sosiale medier. Både at de er nye og jeg ser feil med dem når de står der. Og at jeg får så lite respons på dem siden FB tydeligvis ikke liker meg, og venner sier at de finner ikke diktene mine i mylderet. Men så har jeg fått jevnlige tilbakemeldinger på at de når frem til hjertet, og hvis de gjør det så er jo målet nådd. Jeg prøver å ikke tenke på hvor mange som har lest, men heller at de har berørt, og det går ikke an å telle på sånt. Da jeg begynte å dele dem, var det hull i rekkefølgen på de 21 diktene der jeg skulle leke med pandemi-ordene og skrive ny mening inn i dem, og tenkte jeg skulle skrive ferdig underveis. Men oppdaget at det stoppet opp for meg, så det kommer ingen nye mens dette pågår. Det får bli som det blir, og så skriver jeg videre etterpå. Alle disse og flere til skal bli til en ny samling. Først en håndlaget en, så får jeg se om jeg tar runde med forlag etterpå. Utenfor skriverommet har det endelig blitt vår, og det forstyrrer også kraftig på å skrive ny poesi! En forstyrrelse som er helt grei i grunnen.
#11 TILTAK
Forsvarsløs, før natten har sluppet taket, drømmen fortsatt sitter i kroppen, varmen er igjen i dynen og ingen enda har trukket fra gardinene, da banker tungsinnet på døren med stor pote. Den er så tynn, den døren og tungsinnet er så svært, jeg vet det står der ute med tomme øyne, hører det puste tungt, råtten ånde siver under dørsprekken. Det vil at jeg skal slippe den inn så det kan smyge seg inn i kroppen, legge seg bak øynene og hviske motløshet inn i meg. Jeg reiser meg og trekker fra gardinene, åpner vinduet og hører det bli til stein der ute.
#12 REISE
Det ligger en pensel på stranden, hvor kom den fra? Har den malt havet blått eller et skip hvitt? Har den malt en stue i skjærgården rød, til tordenværet kom og et stormkast bar den på havet, der den duppet full av maling duppet i bølgene, kom til en annen kyst med oljeutslipp, ble plukket opp i fjæra sammen med døde fugler og satt i et skur i svarte søppelsekker ingen visste hvor de skulle gjøre av, tatt med utpå og sluppet løs en natt ingen så, fuglene sank i havet og ble spist av krabber, som blir fanget og tatt med hjem til en familie som ikke visste hva de spiste, penselen seilte videre på bølgene, mettet av olje og gift, kom en dag til land igjen, ble plukket opp av en fisker som vasket den og brukte den til båtpuss, la den fra seg på ripen så den falt i sjøen og fløt hit til stranden hvor jeg fant den?
#16 MÅLRETTET
Jeg vil skrive en silkemyk historie. Den skal renne ut av blyanten og forføre deg. Og når du har kommet deg inn i den, skal du falle inn i et mykt mørke, et vakkert sted som skal lulle deg i søvn til du er forsvarsløs, og der, midt mellom det silkemyke som smyger seg rundt deg. Der er smertepunktet. Jeg skal skrike når jeg skriver det og du skal skrike når du leser det. Det er grufullt, det er ikke til å skrive, men jeg må. Jeg stikker hull på smerten med blyanten og den renner ut og renner bort, siles mellom mørke og måneskinn og vanner et bittert frø på veien. Jeg rykker det opp og kaster det bort og smerten renner ut og det er ikke noe tilbake. Bare en blå, blå morgen, så blå som bare en nordisk sommermorgen kan være.
Comments