I sommer hadde jeg en skrivejobb for Haukali 333, et lite husmannshus man kan leie for å få en bitte liten smak av livet i gamle dager. Sist uke fikk jeg låne det huset til å skrive en hel dag. Det ble selvfølgelig på gamlemåten, med penn i skrivebok, og det var godt å skrive der. Men aller mest satt jeg i en gyngestol foran vinduet, leste og tenkte lange tanker. Det var så stille inne i et hus uten elektriske lyder, med fjell og vann rett utenfor og bare en og annen bil som kjørte forbi. En av bøkene jeg hadde med var "Skjør stillhet" av Jostein Ørum. Den handler om at forfatteren oppsøker stille steder rundt om i verden og beskriver sitt møte med dem. Og han finner det alle gjør når de først har oppdaget stillheten: Det er ikke bare stille på spesielle steder, stillheten bærer vi med oss når vi først har funnet den. Mitt språk for det største i livet, troen, er stillhet. Jeg som skriver hele tiden, har veldig få ord på det jeg tror på. Jeg prøver av og til, men det blir bare for smått. Derfor er det sånn at mitt språk når jeg skal henvende meg til Gud kan godt være ord, men oftest er det stillhet. Som i et livslangt, grunnfestet vennskap, trenger jeg ikke forklare noen ting, det er mer enn nok å bare være sammen. Men stillheten må velges, og jeg velger den litt hver dag: Maler kaffe for hånd og drikker koppen tom uten å gjøre noe annet. Leser uten å lytte til musikk, og lytter til musikk uten å lese. Går i skogen uten lydbok og hører hva som skjer rundt meg. Og av og til ser jeg ut vinduet uten å gjøre noe som helst. Det er fristende å ta opp mobilen og eller skru på radioen, og det er ingenting gale med noen av delene. Men av og til tvinger jeg meg selv til å la det være, fordi jeg tror hele systemet mitt har godt av en liten pause. Og forskerne gir meg rett: Det er helt nødvendig for hjernen å av og til gjøre ingenting, ikke anstrenge seg, ikke motta informasjon, ikke løse problem. Bare la tankene vandre. Det viser jeg at det er de pausene som fører til at problem blir løst og får kreativiteten i gang, har forskerne funnet ut. Og det er akkurat det jeg erfarer når jeg skriver: At det er nødvendig med pause, drikke den kaffekoppen og se ut vinduet uten å gjøre noe. Når jeg så går i gang å jobbe igjen, har ofte problemet jeg stanset med løst seg. Stillhet virker.
Comments