Det viser seg å være flere som leser denne bloggen enn jeg visste, flere enn tallene kan tyde på. Og jeg har fått noen gode tilbakemeldinger på siste motløse innlegg. Flere vakre meldinger og en telefon fra min venninne på andre siden av kloden. De trøstet, for hvis det jeg skriver og lager betyr noe for noen, er det bare å fortsette å jobbe. - Akkurat som jeg hadde noe valg, det har jeg jo ikke, jeg må bare skrive og kan jo ikke la være. Ute har det blitt kaldt i luften og begynnelse på høst, og det gjør det lettere å sitte inne og jobbe. Jeg må sette på ovnen på arbeidsrommet straks jeg står opp, og kan skrive med gardinene åpne og la lyset komme inn. Nå har jeg tatt frem igjen romanen og begynt å skrive på den igjen etter en lang sommer-pause. Og innimellom lager jeg nye bøker med en ny type forside. Når jeg jobber med begge deler er jeg i det psykologene kaller flyt: Jeg går helt inn i det og glemmer tid og sted, har jeg en avtale må jeg sette på alarm. Nå har jeg ikke så mange avtaler denne høsten, jeg har nemlig lovet meg selv mer av det denne gode sommeren gav: Lave skuldre, god tid og den gaven å være ett sted om gangen uten å haste videre til neste i tanken. Det gir meg tid til det jeg vil aller mest. Som å lage denne boken: Nå skal jeg legge den ut i nettbutikken.
Comments