Hvis denne nettsiden er et vindu mot verden som skal gjøre det jeg ønsker, å vise litt av det jeg jobber med og å gi noe å tenke på til deg som leser, så er det lite det vinduet. De som får til det der med sosiale medier, har vindu som dekker svære butikkfasader, alle kan se alt som skjer der inne, de er flinke og dyktige og lever godt av det de gjør. Mitt vindu er smalt og lite, klemt inn mellom en lite brukt dør og en blindvei. Du må kanskje bøye deg litt ned for å finne det. En vakker, eksklusiv liten gruppe mennesker vet at vinduet mitt finnes og titter innom iblant. Jeg kan sjekke hvor mange som har vært innom i det siste, men det er like greit å la det være! Instagram vil forresten at jeg skal se hvor mange som har likt postene jeg ser på men jeg har skrudd av den funksjonen, og jeg later som ingen heller kan se hvor få liker-klikk jeg har på mine innlegg. Jeg synes likevel Instagram er bra, blir inspirert av andre som skaper, og det er også alt jeg velger å se på der. Innimellom forstår jeg at det betyr noe det jeg poster der selv, så da holder det til at jeg fortsetter. Resten av sosiale meder får jeg ikke til.
Men denne nettsiden vil jeg ikke gi opp, og det var ikke meningen at den skulle ligge nede i to måneder! Jeg lot abonnementet gå ut og skulle få hjelp til å lage en annen layout. Men det ble ikke noe av, så nå har jeg har gjort noen endringer selv og fortsetter med den jeg hadde. (Tusen takk, Ragnhild Margretha, for gode innspill til å få den sånn som jeg ville ha den!) Samtidig starter jeg en liten kampanje om å få flere lesere, for å få selskap i dette ensomme skrive-livet jeg har fortalt om før. Øverst på fremsiden finner du en liten boks som heter "abonner." Legger du inn e-postadressen din der, får du beskjed når jeg har lagt inn noe nytt. Ingen mas eller reklame, jeg lover! Vil du følge meg og kanskje også anbefale den til noen du kjenner, blir jeg enormt glad, det betyr mer enn du aner å ha noen som følger med på det arbeidet mitt fra sidelinjen.
Comments