Husker du at jeg fortalte om magasinet jeg hadde skrevet en tekst i, det som handlet om nynorsk? Nå har jeg sluttet å lure på hvorfor jeg ikke skriver mer på nynorsk og begynt å gjøre det i stedet. Hele romanen jeg holder på med, skriver jeg faktisk om til nynorsk nå. Du ser jo at det ikke er førstespråket mitt, så jeg vet hvorfor jeg ikke har gjort dette før: Det skyldes rein latskap, for det er mye arbeid! Jeg tørr aldri sende fra meg noe på nynorsk før mannen har lest gjennom det, for jeg strever med hvilket kjønn ordene har og hvilken og endingene de skal ha, -a eller -en. Jeg er jo oppvokst i Bergen, og der er rett og slett alle ord hankjønn, til og med jenten er hann der. Men nå tar jeg jobben og ser at det gjør noe med hele teksten når den får ny drakt. Den får mer klang, det er flere ord å velge mellom og så hjelper det meg faktisk å komme nærmere innpå de jeg skriver om. Så får jeg se om dette faktisk hjelper meg å få skrevet denne historien på en bedre måte enn jeg har klart før. Jeg er i god driv nå, synes endelig jeg har fått gang på dette stoffet jeg har skrevet på i perioder i flere år. Nå skal den ikke legges vekk igjen, nå skal det bli ferdig historie.
Det er vinterferie og jeg har en hel, deilig skriveuke. Etter år ute av fast arbeid, er det vidunderlig med ferie! Noe helt annet å ha en eneste blank uke enn når alle uker i utgangspunktet er sånn. Jeg lurte på å reise vekk, men det ble ikke noe av, så nå passer jeg huset til venner her på Tau mens de er på ferie,og får skrive i den fantastiske loftstuen deres hver dag. Det er fantastisk å skrive med en sånn utsikt!
Takk for fin kommentar 😊 Du skriver jo fantastisk nynorsk, jeg var sikker pæ at du hadde vokst opp med det! Jeg holder det foreløpig bare til poesien, som du ser. Men etter timer med språket mellom hendene, er det vanskelig å skifte tilbake til bokmål 😄 Kanskje jeg gjør som du en dag. Og kanskje du blåser støvet av roman utkastet ditt en dag!
Dette var jamen artig å lese! Eg har hatt det litt som du på mange måtar. Eg vaks opp i Trøndelag med bokmål som hovudmål og tenkte lenge at dette var den einaste riktige målforma for meg å uttrykke seg skriftleg på. Men eg merka jo etterkvart at skrivinga mi byrja nærme seg "landsmålet" meir og meir, og plutseleg - midt i dagboka for påska 2015 gjekk språket resolutt over til nynorsk, og sidan har eg knapt skrevet ein einaste sms, epost eller brev på bokmål. Prøvde å forfatte ein slags roman for mange år sidan, men når eg kikkar på det nedstøva manuset i dag, virkar bokmålsorda litt framandslege. Eg har nok ein lang veg å gå når det…